Prosjekt Fjellreven

Bestandsutvikling generelt

Langedrag jobber for å redde og bevare truede dyrearter og er blant annet med i bevaringsarbeidet for fjellreven gjennom Prosjekt Fjellreven og avls/bevaringsprosjekt av den skandinaviske gråulven.
Fjellrev er ikke truet som art unntatt innenfor det geografiske området vi kaller Fennoskandia. Der fikk stammen en kraftig knekk på slutten av 1800-tallet og regnes i dag som direkte truet av utryddelse.

Norsk fjellrev
Fjellreven er derfor direkte truet som art i Norge. De fleste rovpattedyrbestander i fastlands-Norge har vært i samme situasjon, men til forskjell fra disse har ikke fjellrevbestanden klart å ta seg opp igjen, selv etter å ha blitt fredet så tidlig som i 1930.

I dag finnes det omkring 100–200 voksne individer i Norge, Sverige og Finland til sammen, hvorav trolig færre enn 50 holder til i Norge. I tillegg kommer valpene, som i Norge trolig utgjør ca. 80–100 dyr. Dette betyr at fjellreven står i fare for å bli utryddet i dette området.

Årsaken til at bestanden kollapset var høye skinnpriser og skuddpremier, noe som førte til en omfattende jakt. I perioden 1879 – 1911 ble det trolig skutt mer enn 2000 fjellrev hvert år.

Årsaker til svak bestandsutvikling
Forskjellen i bestandsutvikling mellom den fennoskandiske bestanden og bestander ellers i utbredelsesområdet er et mysterium for mange forskere. Man har heller ikke funnet et fullgodt svar på problemet, men de fleste er enige om at svaret kanskje ligger i en eller flere av følgende årsaksområder:

Fortrenges av rødrev
Rødreven er større og sterkere enn fjellreven, og vil utkonkurrere denne dersom den etablerer seg i et område der det finnes fjellrev. I utgangspunktet vil grensen mellom fjell- og rødrev være bestemt av klima (temperaturen) og tilgangen på mat. En generell temperaturøkning vil være en fordel for rødreven, det samme vil tilgang matavfall være. Rødreven har i senere tid erobret en rekke territorier i fjellrevens tradisjonelle områder.

Matmangel
Fjellreven er tilpasset et liv i veksling mellom sult og overflod, og store kull i overflodsårene har sikret bestanden så langt. I de siste 20–30 årene har lemenårene sviktet mange steder, slik at tilgangen på mat har blitt for liten. Det kan ha resultert i mindre kull og færre overlevende valper. På Svalbard lever fjellrev i stor grad av åtsler som isbjørn etterlater seg. Det har også blitt spekulert i om fraværet av store rovpattedyr på fastlandet, særlig jerv som deler fjellrevens biotop, har ført til færre kadaver og dermed mindre vinterfôr for fjellreven.

Bestanden er for liten og fragmentert
De få fjellrevene som finnes er spredt over et så stort område at de har problemer med å finne seg make og reprodusere. Særlig gjelder dette fjellområdene i Sør-Norge. Innavl vil også være et problem under slike forhold.

Norske løsninger
Da norske myndigheter ble kjent med at fjellreven var i ferd med å bli utryddet i Norge, ble det bevilget økonomiske midler og igangsatt flere prosjekter for å redde den. Dessverre har det vært en viss uenighet om hva som er den beste løsningen, slik at ulike miljøer har igangsatt ulike løsninger for å rette på problemet:

Bevaringsbiologi fjellrev
Dette er et stort norsk avlsprosjekt, iscenesatt av NINA. Tanken bak prosjektet er å fange vill fjellrev og la disse formere seg i fangenskap, for så å sette ut avkommet. Rev i fangenskap vil således også kunne utgjøre en genetisk reserve.

Det ble fanget inn 9 rever som ble plassert ved Dal forsøksgård i Asker. Forholdene var imidlertid av en slik karakter at tispene ikke ble brunstige, så i 2003 ble to par flyttet til nye og mer egna lokasjoner.

Et par ble plassert hos Langedrag Naturpark. Det resulterte i et valpekull. Det andre paret ble plassert ved en revegård i Namsskogan, der tispa døde. Sommeren ble 2005 ble en ny avlsstasjon tatt i bruk på Oppdal, noe som trolig vil revene bedre vilkår og bedre resultater.

Dal forsøksgård er siden nedlagt og tre av tispene flyttet til det nye avlsanlegget i Oppdal. Den siste tispa er flyttet til Langedrag Naturpark, der hun har fått plass sammen med hannen som var der fra før. Tispa med valper er derfor flyttet til en ny lokasjon ved naturparken. Det har også blitt fanget inn flere viltlevende valper, men prosjektet som sådan er under sterk kritikk fra mange kanter, og har som sådan heller ikke gitt andre resultater enn det ene kullet så langt. I november 2005 nektet Statens forsøksdyrutvalg å godkjenne stasjonen og deler av prosjektet.

Utfordringen med avlsprosjektet er todelt.

1.Å få dyra til å formere seg i fangenskap.
2.Å få oppdrettsdyr som settes ut i naturen til å overleve og reprodusere seg.
Bevaringsbiologi fjellrev (NINA)
Statusrapport pr. januar 2005

SEFALO-prosjektet
Dette var et finsk/svensk/norsk fireårig prosjekt støttet av EU. Det startet opp i juli 1998 og endte i desember 2002. Prosjektet som sådan drev med støtteforing av fjellrev og rødrevkontroll. Erfaringen så langt er at støtteforing vinterstid gir økt kullstørrelse, og sommerforing gir en større grad av overlevelse hos valpene.

Problemet er at støtteforing også kan gi bedre vilkår for rødreven, så kontroll og avskyting er nødvendig. Prosjektet var imidlertid en stor suksess, spesielt sammenlignet med avlsprosjektet i Norge. Norske myndigheter har da også satt i gang med tilsvarende virksomhet i Finnmark.

SEFALO-prosjektet
Prosjekt fjellrev
Dette er et fireårig statsfinasiert samarbeidsprosjekt som organiseres av fire frivillige organisasjoner: Den Norske Turistforening, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund og WWF-Norge, med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning.

Primæroppgaven for prosjektet er å skape interesse for, og formidle kunnskap om de vilkår som er nødvendig for at fjellreven skal komme tilbake i vår fauna. I så måte har prosjektet opprettet er glimrende og svært interessant nettsted som forteller om fjellreven.

www.fjellrev.no