Latinsk navn
Bos taurus
Dette er en primitiv, hardfør og nøysom storferase, hjemmehørende i det nordvestlige Skottland. Den har mektige, utadvendte horn og langt hårlag. Fargen varierer mellom gul og mørkebrun. I Norge fra 1993; ca. 350 mordyr i storfekjøttkontrollen (2004), det utgjør ca. 2 prosent av ammekyrne i Norge.
Storfe kalles også kveg og tamfe. Hos storfe kalles hunnen ku, hannen kalles okse eller kastrat og avkommet heter kalv frem til ettårsalderen. Før kua får kalv første gang kalles hun kvige. Storfe er drøvtyggere med fire mager, eller egentlig en mage med fire avdelinger.
Drøvtyggere er skapt for å kunne samle maten raskt på beitet, for så å kunne tygge det nøyere senere et sted de er tryggere for rovdyr enn ute på de åpne slettene. Kveg holdes først og fremst på grunn av kjøtt, skinn og melk. Dessuten brukes de som trekkdyr – også i våre dager. Dette har vært vanlig i vestre deler av Asia gjennom mer enn 6 000 år. I Norge har vi over en million kyr!
På Langedrag har vi to forsjellige raser; skotsk høylandsfe og telemarksku. Hver og en rase står i en særstilling.
Drøvtyggere har fire mager; vom, nettmage, bladmage og løypemage.
Kuene våre går fritt på tunet og du kan hilse på og kose med de når du besøker Langedrag.