Latinsk navn
Gallus gallus domesticus
Villsvinet er stamfaren til alle tamgriser. I Norge regner man villsvinet som en fremmed art. Selv om villsvin fantes naturlig i norsk natur frem til det ble utryddet for 1000 år siden, er den regnet som fremmed art fordi arten har etablert seg i Norge etter året 1800. Grunnen til at vi har fått villsvin tilbake til Norge er innvandring fra Sverige. De var også utryddet i Sverige, og dagens villsvin stammer fra individer som har rømt fra innhegninger. I Sverige felles det nå mer villsvin enn elg, og i Sverige er den regner som naturlig del av svensk fauna. Derfor vil det trolig fortsette å vandre villsvin over grensa og inn i Norge.
Villsvin er inntil 185 cm og har en halelengde på 15–20 cm. Rånene (hannene) veier mest, og kan bli inntil 250 kg, mens purkene (hunnene) er inntil 150 kg. Villsvin er tettvokste og kortbeinte dyr. Pelsen er tett og langhåret om vinteren, men atskillig tynnere om sommeren (lite bunnull). Fargen er rødbrun på ungdyr til nesten svart på de voksne. Det store hodet, de runde og hårete ørene og den høye manken gjør at forveksling med bjørn kan skje under dårlige observasjonsforhold. Rånene har kraftige hjørnetenner i over- og underkjeven som vokser hele livet, og som krummes oppover. Villsvinets ekskrementer er pølselignende. Ungene er lyse med gule og brune striper.
Disse kan du gå ned å se på og høre morsomme lyder og oppførsel når de får mat.
I Europa betraktes villsvin primært som et skogsdyr og er i første rekke knyttet til løvskog og blandingsskog