Våre fargerike gledesspredere!

Det finnes to typer påfugler, indisk og grønn påfugl. Hannene hos begge har halen som påfuglen er mest kjent for, en overdådig bukett av fargeglitrende fjær som kan foldes ut i en kjempestor vifte. Dette er for å tiltrekke seg en make. På engelsk kalles fuglen gjerne for peacock, men det er egentlig bare hannen som skal kalles dette. Hunnen er nemlig en peahen. Hunnen hos påfuglen er brunlig spraglet i fjærdrakten, og har ikke «øyefjær», disse halefjærene med øyeaktige tegninger på tuppen, som hannen har. Hunnen har også normalt grønn hals, mens hannen har blå.

Den indiske påfuglen holder til i østlige Pakistan, Sri Lanka og India, der den er nasjonalfugl. Den finnes i relativt tørr natur, enten gress- og busklandskap eller skogsområder. Den bygger rede på bakken, med holder ofte ellers til i trær. Påfuglen spiser mest frø, men også insekter, frukt og små reptiler.

Hannens hale er hans måte å pynte seg for hunnen, og spiller en veldig viktig rolle i parringsritualet. Hannen med den største og fineste halen vinner flest hunner. Faktisk så er den fine fjærpryden han viser frem ikke egentlig halen hans, men dekkfjærene rett over stjerten. Stjerten hans er faktisk like kort og brun som hunnens.

Påfuglen legger 4-8 egg som de ruger på i 28 dager. Eggene er lys brune og legges vanligvis annenhver dag om ettermiddagen. Hannen tar seg ikke av kyllingene, og har et harem på opptil seks høner.