Påfugl i full prakt

Påfugl

Påfugl


Våre fargerike gledesspredere!


Det finnes to typer påfugler, indisk og grønn påfugl. Hannene hos begge har halen som påfuglen er mest kjent for, en overdådig bukett av fargeglitrende fjær som kan foldes ut i en kjempestor vifte. Dette er for å tiltrekke seg en make. På engelsk kalles fuglen gjerne for peacock, men det er egentlig bare hannen som skal kalles dette. Hunnen er nemlig en peahen. Hunnen hos påfuglen er brunlig spraglet i fjærdrakten, og har ikke «øyefjær», disse halefjærene med øyeaktige tegninger på tuppen, som hannen har. Hunnen har også normalt grønn hals, mens hannen har blå.

Den indiske påfuglen holder til i østlige Pakistan, Sri Lanka og India, der den er nasjonalfugl. Den finnes i relativt tørr natur, enten gress- og busklandskap eller skogsområder. Den bygger rede på bakken, med holder ofte ellers til i trær. Påfuglen spiser mest frø, men også insekter, frukt og små reptiler.

Hannens hale er hans måte å pynte seg for hunnen, og spiller en veldig viktig rolle i parringsritualet. Hannen med den største og fineste halen vinner flest hunner. Faktisk så er den fine fjærpryden han viser frem ikke egentlig halen hans, men dekkfjærene rett over stjerten. Stjerten hans er faktisk like kort og brun som hunnens.

Påfuglen legger 4-8 egg som de ruger på i 28 dager. Eggene er lys brune og legges vanligvis annenhver dag om ettermiddagen. Hannen tar seg ikke av kyllingene, og har et harem på opptil seks høner.


Visste du at?


Påfugl-hannen på Langedrag heter Pål.


  • Latinsk navn

    Pavo Cristatus

  • Rase

    Indisk påfugl

  • Familie

    Fasanfamilien


Fjording med utsikt

Se flere dyr

hane på Langedrag

Bankiva

Bankiva


Våre unike høner!


Europeiske tamhøns stammer fra sydvest-asiatiske villhøns som lever i jungelen. Bankivaen er en av disse. Den ligner på brun italiener, men er mindre. Alle hønsefugler lever i flokk og er polygame, altså har de ingen fast make. Den legger ca 30 egg i året fordelt på to kull.

Når høna legger eggene, ruger hun på de i 21 dager. På slutten av rugetiden kan kyllingene høre høna klukke, og pipe litt selv inne fra egget. Sånn blir hønemor og kyllingene kjent allerede før de klekkes ut, så de små vet hvem de skal følge når de kommer ut.

Det var Europeerne som avlet frem tamhøna fra villhøns de tok med seg fra Østen.

Bankivaen hønene og hanene er ganske ulike. Hannen blir cirka 65–78 cm og veier typisk 672–1 450 g, mens hunnen blir cirka 41–46 cm og veier typisk 485–1 050 g. Også fjærdrakten er svært forskjellig. Bankivahane har rødgule eller oransje fjær på oversiden av halsen. Ryggen er svart, vingene rødbrune eller svarte og undersiden er svart. Stjerten er lang og svart med et grønnskjær. Han har dessuten en svært prominent rød hodekam med svært markerte tagger, røde hakelapper og dessuten hvite kinnlapper. Høna er mye mer unnselig og i hovedsak spraglet gulbrun (hode og hals) og spraglet gråsort med sorte halefjær. Buksiden er noe lysere enn oversiden. Hønas hodekam er ubetydelig til nærmest fraværende, og mer rosa i de tilfeller den eksisterer.


Visste du at?


På slutten av rugetiden kan kyllingene høre høna klukke, og pipe litt selv inne fra egget. Sånn blir hønemor og kyllingene kjent allerede før de klekkes ut, så de små vet hvem de skal følge når de kommer ut.


  • Latinsk navn

    Gallus gallus domesticus

  • Rase

    Bankivahøns

  • Familie

    Fasanfamilien


Fjording med utsikt

Se flere dyr

Translate »