Reinsdyr
Reinsdyr
Reinsdyr på Langedrag!
Reinen lever i de nordligste områdene på jorda, som regel over tregrensa, og er tilpasset de ekstreme vær og temperaturforholdene som kan være her. Den skiller seg fra de andre hjortedyrene ved at både hunner og hanner utvikler gevir. Tamrein og villrein er i utgangspunktet samme dyr. Det fins over 200 000 tamrein i Norge, og rundt 30 000 villrein.
I dag finnes det villrein bare i Sør-Norge. Norge er også det eneste landet i Europa (Russland har en liten stamme på Kolahalvøya) som har rester etter opprinnelig fjellrein. Det er også villrein på Svalbard, men de skiller seg fra reinen på fastlands-Norge ved at de er mindre, har tettere pels og rundere hode.
Om vinteren spiser rein hovedsakelig lav og mose, og om sommeren spiser de gress og blader, men også lav og mose. Villrein lever i flokker som kan variere i størrelse fra noen titalls dyr til flere hundre eller tusen. Avhengig av årstid lever bukker og simler hver for seg eller sammen. Utenom brunstperioden går bukkene i større eller mindre flokker. Fostringsflokkene (simler, kalver og ungdyr) kan bestå av flere hundre individer. Utover høsten, frem til paringstida er over, går også bukkene sammen med fostringsflokkene.
På Langedrag har vi en liten flokk med både simler (hunndyr), bukker (hanndyr), kalver og ungdyr. Her får du være med inn og gi de lav ifra hånda!
Mat reinsdyr fra handa..
På Langedrag kan du være med inn til reinsdyra og få mate de med lav fra handa. Det eneste du trenger er inngangsbillett.
Se flere dyr
Kilder
Elg
Elg
Elgeventyrene på Langedrag!
Elgen er Norges største pattedyr, og kalles gjerne «skogens konge». Elg finnes over hele landet, med unntak av enkelte steder på Vestlandet og i ytre kyststrøk fra Lofoten og nordover. Elgen er drøvtygger og spiser kvister og bark av bartrær og lauvtrær om vinteren. I Norge er det særlig furu, rogn, osp, vier, einer og bjørk som står på menyen. Om sommeren beiter den løv fra de samme lauvtreartene samt lyng og ulike urter i feltsjiktet. Elgen er aktiv gjennom hele døgnet, men oftest er det morgen og kveld at det beites mest intensivt. Brunst og paring foregår fra midten av september til slutten av oktober. Etter en drektighetsperiode på omkring 8 måneder vil ei elgku normalt få én eller to kalver i mai-juni. En elg kan bli bortimot 30 år, men mange dør i løpet av første leveår. Dette er fordi kalvene er mer sårbare for ulykker og predasjon, men mest fordi vi i Norge feller en stor andel av elgen som kalv.
Elgene på Langedrag er en viktig del av den store Langedragsfamilien. Flere av kalvene som har vokst opp på Langedrag har bodd inne med ansatte eller kost seg foran peisen i peisestua til de var for store til å komme inn døra.
Gjennom mange år har vi på Langedrag lært oss elgens språk, og flere av elgene har også blitt fostret opp inne, i stua til Anne Grete, da mødrene ikke har klart seg.
Vi er ekstremt stolte av den jobben som ligger bak muligheten, til å ta dere med inn i Elgens Verden!
Visste du at?
Elgen er drøvtygger, akuratt som geit og ku!
Opplevelser med elgene våre
Hver dag kan du bli med å fore elgene våre. I lavsessong er det en enkel foring hvor dere får bli med en av våre dyrepassere inn i elgstallen og på den måten komme nærmert elgene våre «på baksiden». I høysesong vil en av våre guider ta dere med inn i hegnet til elgene og dere kan prøve å håndmate elgen!
Se flere dyr
Kilder
Rådyr
Rådyr
Rådyr-fosterhjemmet Langedrag!
Det går sjelden en vår uten at Langedrag får en telefon fra noen som har funnet en eller flere rådyrkalv(er) hvor mor har blitt påkjørt, er skadet eller funnet død. Velkommen til Langedrag sier vi da, og vi er så heldig å få være fosterfamilie til nydelige rådyrkalver som vokser opp med masse kos og kjærlighet, før de flytter inn hos elgene.
Visste du at et rådyr kan bli hele 10 år?
Rådyret er drøvtygger som tilhører hjortefamilien. Lengden er opptil 1,3 m. skulderhøyde opptil 90 cm. Fargen er rødbrun og hannen, råbukken, har et kort, to-tretagget gevir.
Rådyret er kjønnsmoden vel ett år og paring skjer i juli—august; en—tre kalver fødes i mai—juni. Det er stor dødelighet under harde, snørike vintrer. På slutten av 1990-tallet årlig felt i underkant av 40 000 dyr.
Rådyr veier ca. 18–36 kg (typisk 22–30 kg) og kan bli 70–85 cm i skulderhøyde.
Det har lange, spinkle lemmer og spisse, smale klover. Hodet er smalt og relativt langt.
Ørene ganske store, i likhet med øynene. Halsen er lang og halen kort (ca. 12–14 cm).
På sommerstid er pelsen gjerne rødbrun, mens vinterpelsen er mer gråbrun.
Rådyrkalven har lyse prikker i behåringen over ryggen. Hannen kalles råbukk og hunnen rå.
Råbukken har et kort, enkelt gevir med opptil tre tagger per horn.
Geviret felles årlig (som regel i oktober–november), men vokser hurtig ut igjen.
Den nye oppsatsen har basthud. Basten har et rikt nettverk av nerveceller og blodårer som sørger for tilførsel av næringsstoffer under tilveksten. Når geviret er ferdig utvokst tørker basten ut og bukken fjerner restene gjennom å «feie» geviret mot busker og kratt. Å feie av basten tar kun kort tid for råbukkene, men de fortsetter allikevel å feie gjennom hele sommeren.
Rådyret trives i ulike typer skog og gressland (med høyt gress) med nær tilknytning til jordbruksområder. Helst jordbruksland som kuttes (høstes) eller brennes ned, slik at det vokser fram nye avlinger hvert år.
Rådyr lever enten alene eller i små familiegrupper, eksempelvis mora og siste års avkom, sommerstid. Om vinteren lever nesten alle i familiegrupper. I åpne biotoper kan slike grupper bestå av så mange som 40–90 dyr, mens gruppene i skogsområder gjerne består av maksimalt 10–15 dyr. Størrelsen på gruppene vil variere i henhold til tilgangen på mat i det aktuelle området.
Rådyrene er mest aktive i grålysningen og i tussmørket etter solnedgang. På dagtid kan man se små flokker av rådyr som gresser i kort avstand til bebyggelsen og trafikkerte veier. De følger gjerne et nettverk av stier når de beveger seg rundt i området der de holder til. Stiene duftmerkes av kjertler som sitter på frambeina mellom klovene. Om det skremmes vil duften endre karakter, slik at andre rådyr kan «lese» at en artsfrende ble skremt der. Skremselsduften sitter i dagevis. Også rådyret har et lysere hårlag bak på lårene som danner et såkalt «akterspeil», som sperres ut om dyret blir skremt. Akterspeilet gjør det lettere for dyra i flokken å holde seg samlet.
Visste du at?
Rådyrmammaen går ofte fra kalven sin den første tiden for å ikke tiltrekke oppmerksomhet til den lille sårbare, men kommer alltid tilbake. Les mer på blogginnlegget under om du lurer på når du skal bli bekymret!
