Hest
Hest
Våre hester – fjordingen!
Fjordhesten er Norges nationalhest, vi synes at en fjordhest løpende fritt i den vakre naturen med fjell og vidder, er noe av det vakreste som finnes! Vi brenner for et naturlig hestehold og alle våre hester går på det som kalles utegang. Vi elsker også at vi har muligheten til å slippe alle hestene løse fjellet, så snart det er grønt nok til at de kan beite!
Vi på Langedrag har valgt å ha fjordhest for å vise hvordan villhesten, przewalski hesten ser ut. Fjordhesten og przewalski hesten har flere likhetstrekk med ståman, sebrastriper på beina og den mørke ålen som strekker seg fra tuppen av panneluggen, gjennom hele kroppen og helt ut i tuppen av halen.
Vi er også med i det viktige bevaringsarbeidet av fjordhesten og får hvert år flere føll på gården. Hingstene tar vi frem til hingsteutstillinga på Eid når de er 3 år. Og vi er veldig stolte av Marie og alle våre hestefagslærlinger som gjør all jobben med unghestene. Fra å være med på de første stegene føllene tar, til å bli stødige ride- og kjørehester. De aller fleste av våre hester er født og oppvokst på Langedrag, og er med på alt som skjer fra tidlig alder. Dette gjør at de blir stødige og robuste hester som tåler «alt».
Visste du at?
Fjordhesten er i gjennomsnitt litt over 140 cm høy (mankehøyde). Den tilhører derfor egentlig ponnirasene, selv om man i Norge ser på rasen som hest og ikke ponni.
Opplevelser med hestene våre
Fjordhestens allsidighet gjør at vi kan tilby en rekke hesteaktiviteter.
Hver uke har vi rideturer for leirskolebarna og rideskole. I tillegg har vi har runderidning for de minste barna, voltige for den lekne, snørekjøring for de som liker fart og kjøring med hest og vogn (sommerstid) eller kanefart (vinterstid) for hele familien. Og selvfølgelig rideturer av ulikelengder og vår velkjente rideleir. Det er også mulig å bestille privat ridetime med våre flinke instruktører, i både dressur, sprang, kjøring og feltritt.
Vi arrangerer rideleir i alle skolensferier, i tillegg til flere rideweekends gjennom året.
Se flere dyr
Kanin
Kanin
Kaninene – våre mest populære dyr!
Kaninene er gjerne det første dyret du ser på Langedrag. De hopper omkring over alt og er gjerne nysgjerrig på om du har noe godt til dem. Ofte er kaninene de mest populære dyrene for de minste barna, og kaninkoserommet under låvebrua er favorittstedet.
Kaninene på Langedrag er forvillet tamkanin, men det er tidvis innført ekte villkanin i flokken, første gang for 25 år siden. Gjennomsnittlig levealder for en kanin er ca. ti år. De går drektige i 31 dager. Her på Langedrag går kaninene helt fritt, og er avlet frem til å bli så lik som mulig den opprinnelige ville stamfaren. med noe innkryssning av ekte villkanin.
Hos de fleste tamraser har disse menneskeønskede egenskapene overkjørt kaninens opprinnelige instinkter og naturlige utseende, blant annet har de ofte hengeører, i stedet for rett oppadstående ører som villkaninen har. Villkaniner har kortere ører enn de fleste tamraser, og er mindre enn den gjennomsnittlige tamkanin.
Tamkaninen stammer fra den europeiske villkaninen. Det fins fremdeles ville kaniner helt opp til Sør- Sverige og Danmark, og de er vanlige nedover i Europa. Kaninen ligner haren, men kaninen er ikke etterkommer av haren. Det fins mange viktige forskjeller på kanin og hare, en av de viktigste er at haren i Norden skifter til hvit vinterpels og er gråbrun om sommeren, mens kaninen bærer samme farge hele året. Andre kjennetegn er at kaniner i større grad lever i ganger i jorden, og at deres nyfødte unger er nakne og blinde, mens nyfødte harer ikke er det. Haren er også vanligvis større, med markert mye lengre bakbein enn kaninen. Det fins selvfølgelig kaninraser som er avlet frem til å bli veldig store, og som derfor blir større enn haren igjen.
Kaniner er populære selskapsdyr og husdyr, og i noen land er det helt vanlig å spise kaninkjøtt. Det fins en rekke forskjellige raser, noen avlet frem for produksjon av kjøtt eller pels, andre for karakteristiske særtrekk ved utseende.
Visste du at?
Det finnes i norden mer enn 50 godkjente kaninraser
Se flere dyr
Geit
Geit
Langedrags-geita og ur-geita!
Geiteflokken på Langedrag har vært avlet frem av Edvin over de siste 40 åra. Han trålet
vestlandet, fra Haugesund til Ålesund, for å finne den type geit han så etter, nemlig den som
lignet mest på den opprinnelige europeiske villgeita; bezoargeita, med gyllen/ blakk kamu-
flasjefarge, en mørk ål fra nakke til hale, og andre karakteristiske avtegninger, som de hvite
stripene langs siden av nese-ryggen. I en vill geiteflokk vil det være samme farge på alle
dyrene. Å skille seg ut i naturen er å utsette seg for fare. Alle ville flokkdyr har ensartet farge
for å kunne skjule seg best mulig i terrenget, og det er noe vi også ønsker i geiteflokken her
på Langedrag.
Visste du at?
på Langedrag kan du få kjøpt hvit og brun geitost som er produsert på gården
Fattigmannskua
Du er hjertelig velkommen til å være med på kveldsstell med geitene hver dag klokken 16:30. Overnatter du på gården kan du være med på morgenstellet før frokost. I slutten av januar og februar kan du få oppleve kjeeing og kose med de nyfødte kjeene våre. I mars-april starter vi å melke geitene og gjør det fram til midten av desember.
Geita er det eldste husdyret vi kjenner til. I gamle tider ble hun kalt «fattigmanns ku», på grunn av hennes spesielt gode evne til å nytte seg av grovt fôr og skrint beite. Hun er et typisk fjelldyr, og er derfor svært nøysom og hardfør. Samtidig er hun intelligent og sosial, og er et kjært husdyr mange har vært og er avhengige av.
Formering
Avkommet til geita heter kje eller killing, hannen heter bukk. Geita brukes i dag vanligvis til produksjon av melk, ost og kjøtt.
For å få geiter med større produksjon, har det gjennom mange år vært importert saanen geiter fra Tyskland og Sveits, som er helt hvite og naturlig kolla (uten hornanlegg). Denne innkryssningen er i ferd med å fortrenge den norske geitas særtrekk, og ført til at moderne norske geiter er oftere og oftere helt hvite, og uten horn. Avlsmålene til norsk melkegeit tar ikke hensyn til det genetiske og rasemessige mangfoldet som fantes her i landet tidligere.
Se flere dyr
Skotsk høylandsfe
Skotsk Høylandsfe
Skotte som trives godt i Norge!
Dette er en primitiv, hardfør og nøysom storferase, hjemmehørende i det nordvestlige Skottland. Den har mektige, utadvendte horn og langt hårlag. Fargen varierer mellom gul og mørkebrun. I Norge fra 1993; ca. 350 mordyr i storfekjøttkontrollen (2004), det utgjør ca. 2 prosent av ammekyrne i Norge.
Storfe kalles også kveg og tamfe. Hos storfe kalles hunnen ku, hannen kalles okse eller kastrat og avkommet heter kalv frem til ettårsalderen. Før kua får kalv første gang kalles hun kvige. Storfe er drøvtyggere med fire mager, eller egentlig en mage med fire avdelinger.
Drøvtyggere er skapt for å kunne samle maten raskt på beitet, for så å kunne tygge det nøyere senere et sted de er tryggere for rovdyr enn ute på de åpne slettene. Kveg holdes først og fremst på grunn av kjøtt, skinn og melk. Dessuten brukes de som trekkdyr – også i våre dager. Dette har vært vanlig i vestre deler av Asia gjennom mer enn 6 000 år. I Norge har vi over en million kyr!
På Langedrag har vi to forsjellige raser; skotsk høylandsfe og telemarksku. Hver og en rase står i en særstilling.
Visste du at?
Drøvtyggere har fire mager; vom, nettmage, bladmage og løypemage.
Møt en kosete ku!
Kuene våre går fritt på tunet og du kan hilse på og kose med de når du besøker Langedrag.
Se flere dyr
Muflon
Mufflon
Sauen alle tror er geit!
Sau eller får er en drøvtygger som hører til oksefamilien. Den er et av de vanligste husdyra og er avlet frem for kjøtt og ull. Hunnsauen kalles for søye eller sau, hannsauen vær, ungen lam og ettåringen gimber. En sau kan bli 8-12 år gammel, men blir normalt slakta før det. Det er flere teorier om hvordan prosessen foregikk og hvordan sauen oppstod, men DNA-analyse har vist at den stammer fra den asiatiske mufflonen som nå finnes i fjellstrøkene i Tyrkia og sør i Iran,
Mufflonen er en vill ursau, og den europeiske er stamfar til alle moderne korthalede tamsauraser, som dansk hedefår, svensk gottlandsau, norsk spælsau og islandssau. Da den siste istiden var over, og menneskene trakk lenger nord, tok de moufflonsauen med seg som husdyr, og de korthalede rasene er de eldste her i Norden. Rasen er per i dag truet, og lever bare vilt noen få steder i Sør- Europa. Det finnes også bestander som er satt ut noen andre steder i Europa. Sauen har oppigjennom tidene gitt oss ull, skinn, mat og melk til ost (for eksempel feta og pecorino), og forskere har sett tegn på at selektiv avl etter ullkvalitet begynte for i hvert fall 6000 år siden.
Når det snakkes om norsk villsau er dette navnet misvisende, da denne rasen ikke er en opprinnelig vill art. Norsk villsau er forvillet utegangersau. Dette ser man blant annet på fargeforekomstene blant utegangersauen: den kan ha flere ulike fargevariasjoner, noe som aldri forekommer i en vill dyreflokk. Karakteristisk for alle ville flokkdyr er at de har likt eksteriør og lik farge, for på den måten å kamufleres i det miljøet de naturlig hører hjemme i. Menneskestyrt husdyravl har ikke tatt hensyn til dette, og derfor har vi fått helt andre farger på tamdyr enn på deres ville stamraser. Mufflonsauen har en rødlig mellombrun farge med mørk ål langs ryggen og lysere felter under magen, på beina og et lyst salformet merke på sidene hos værene. De har kort, stri ull og værene har store, krumme horn. Hannen hos sauene kalles vær eller bukk, hunnen søye eller tikke og avkommet lam.
Mufflonen er utrolig spenstig og godt tilpasset livet i fjellet. Derfor kan denne rasen overleve i vill tilstand side om side med rovdyr, spesielt i ulendt terreng. På grunn av denne rasens kvikkhet og gode instinkter, vil rovdyret ikke klare å jage etter flere moufflon av gangen, men kun ta ut det svakeste individet. Dermed er rovdyret faktisk med på å styrke flokken, siden bare de sterkeste overlever, mens de trege og syke ikke får mulighet til å føre disse egenskapene videre. I en tam, moderne saueflokk, vil sauene bli sprengt etter en tid, og for slitne til å løpe fra fare, kan de slaktes ned en etter en. Igjen ser man hvordan moderne husdyravl har svekket dyrets naturlige forsvar, siden mennesker ofte bare har profitt og produksjonseffektivitet i tankene i avlsarbeidet.
Som de andre husdyra på Langedrag, er mufflonen godt tilpasset livet her på fjellet, og er en nøysom og hardfør sau.
Vi har over 50 mufflonsauer på gården på Langedrag, og vi har lamming i slutten av mai og starten av juni.
Visste du at?
kan beite opp til 1,5 meter over bakken når den stiller seg på to
